Avslørt av Nav

På «B2» i Bredtveit fengsel sitter én som aldri vil bli gjeldfri. Den 55 år gamle kvinnen, som vi kaller Reidun i denne reportasjen, er dømt for trygdesvindel, momssvindel samt fusk med arbeidsgiveravgift og skatt.

Kvinnen nekter for å ha gjort noe galt. I 2013 landet retten likevel på 3,5 års fengsel, hvorav ti måneder betinget. I tillegg er hun dømt til å tilbakebetale flere millioner kroner, som retten mener hun har svindlet til seg.

– Jeg har aldri sittet i fengsel før, og jeg skal aldri sitte i fengsel igjen, sier hun.

I årene 2004–2006 var hun selvstendig næringsdrivende, og drev flere butikker på Østlandet. I 2006 ble selskapet slått konkurs. To år senere fikk hun politiet på døra.

Mens hun drev for seg selv, hadde hun vært sykemeldt en lengre periode. Påtalemyndighetene mente at hun hadde jobbet mens hun hevet sykepenger fra Nav, og at hun også hadde jukset i andre deler av virksomheten.

Reidun tapte i tingretten, og anken hennes til lagmannsretten ble avslått. Etter en lang rettsprosess fikk hun brevet hun hadde ventet på, i postkassen i mai 2014. Der sto soningsdatoen, sort på hvitt.

– Når du får innkallelsen, raser hele verden sammen. Da går det opp for deg at du skal i fengsel.

Det var først i år 2000 at staten begynte å jobbe systematisk med å ta trygdesvindlerne. Det startet med to personer. I dag har Nav Kontroll 130 ansatte, fordelt på fem regionale misbruksteam rundt om i landet.

De siste fem årene har avdelingen i større grad prioritert de store, tunge sakene. Saker som Reiduns, der Nav gjerne samarbeider med skatteetaten, politiet og andre.

– Vi konsentrerer oss om saker der det er gjort forsettlig, hvor det er snakk om mye penger, og hvor det er såpass grovt at vi finner grunn til å anmelde det. Disse sakene vil ofte kunne være mer tidkrevende å utrede, sier direktør Sverre Lindahl i Nav Kontroll.

Det har gitt resultater. I 2014 anmeldte de 1.244 personer for trygdesvindel, av totalt 271 millioner kroner. De siste fem årene har beløpet økt jevnt og trutt, fra 133 millioner kroner i 2010. Antall anmeldelser har derimot holdt seg rimelig stabilt i samme periode.

Omtrent 15 prosent av sakene blir henlagt av politiet, hovedsakelig på grunn av manglende kapasitet. Men av sakene som kom opp for retten, ble bare 2,4 prosent av de tiltalte frikjent.

– Vi har også mange saker som ikke går til anmeldelser, hvor vi likevel krever pengene tilbake, med rentetillegg. Men det aller viktigste er å stoppe feilaktig løpende stønader, slik at vi hindrer fremtidige feilutbetalinger, sier Lindahl.

Navs innkrevingsavdeling krever hvert år tilbake feilutbetalte ytelser fra om lag 30 000 personer, for i overkant av én milliard kroner.

Men omfanget av trygdejukset er trolig mye større. Ifølge to analyser gjennomført for Arbeidsdepartementet i 2011 og 2013, som til sammen har tatt for seg alle Navs stønader, er den årlige trygdesvindelen på omtrent åtte milliarder kroner.

<img src="//dp.vgc.no/drpublish/images/article/2015/05/29/23460877/1/default/2396873.jpg" alt="

KONTROLLSJEF: Sverre Lindahl er direktør i Nav Kontroll. Han advarer dem som vurderer å svindle til seg dagpenger eller arbeidsavklaringspenger ved å lyve på meldekortet.

» aria-describedby=»figcaption#dp-image2396873-23460877″/>KONTROLLSJEF: Sverre Lindahl er direktør i Nav Kontroll. Han advarer dem som vurderer å svindle til seg dagpenger eller arbeidsavklaringspenger ved å lyve på meldekortet. Foto: Javad Parsa

Reidun viser frem rommet der hun tilbringer flesteparten av døgnets timer. Hovedsakelig er det møblert med en seng, en pult, to hyller og en TV på veggen. Men hun har også eget bad, og attpåtil veranda, med utsikt mot de høyreiste Linderud-blokkene.

Denne avdelingen er for lavsikkerhetsinnsatte. Det betyr at de de kan bevege seg fritt innenfor murene, og at de kan gå turer rundt bygget.

Det er bare familien og de aller nærmeste vennene som vet at Reidun «sitter».

– Naboene tror jeg jobber i utlandet noen år. Vi har snakket om å dra mange ganger. Det er ikke noe poeng at folk skal vite noe mer enn nødvendig, sier hun.

Hun spør seg ofte: «Hvordan blir livet etterpå?» Når Reidun er ferdig med å sone, sitter hun fortsatt med gjeld oppetter ørene.

– Jeg soner på en måte en dobbeltstraff. Jeg har ikke bare en fengselsstraff, men er også dømt til å være gjeldsslave for resten av livet. Her inne har jeg en inntekt på 63 kroner dagen. Da får man heller ikke begynt å jobbe med gjeldssanering, sier hun.

Dette er Nav Kontroll

Det var først ved årtusenskiftet at staten begynte å arbeide systematisk for å ta trygdesnyltere. Slik har man bygget opp kontrollenheten:

· Arbeidet ble satt i system ved opprettelse av en trygdemisbruksseksjon i Trygdedirektørens Internrevisjon i år 2000. Seksjonen startet opp med to medar­beidere.

· Sommeren 2001 ble det etablert regionale trygdemisbruksteam, med til sammen om lag 30 stillinger. Da var det fylkesvis ansvar for å anmelde trygdejukset. 

· Ved opprettelsen av Nav i 2006, ble «Nav Innkreving og kontroll» en egen avdeling, med ansvar for blant annet arbeidet mot trygdesvindel. 

· I 2008 ble ansvaret for å anmelde trygdejuks overført fra fylkene til denne kontrollavdelingen. Samtidig ble det overfør ressurser tilsvarende om lag 25 årsverk.

· I 2010 ble Nav Innkreving skilt ut som en egen avdeling. Siden har Nav Kontroll blitt bygget opp gradvis, blant annet gjennom ekstrabevilgninger på statsbudsjettet. I dag har avdelingen nær 130 medarbeidere.

De siste årene har Nav Kontroll også fått flere utvidede fullmakter:

· I 2009 fikk de fullmakt til å gjennomføre kontroller på mistenktes arbeidsplass. Samme år fikk de utvidet fullmakt til utveksling av opplysninger med finansbransjen: Banker eller forsikringsselskap må varsle Nav, dersom de er kjent med forhold som kan medføre feilutbetalinger av trygdeytelser.

· En ny hjemmel i folketrygdloven fra 2013 gir NAV Kontroll utvidet adgang til masseinnhenting av informasjon fra andre offentlige registre.

B2 er tredje stopp for 56-åringen. Først satt hun to uker på celle i høysikkerhetsfengselet, et par hundre meter opp i bakken. Deretter ble hun overført til Ravneberg fengsel i Østfold, hvor hun satt tre måneder.

– Men selv om du har rom istedenfor celle, er du fortsatt i fengsel. Du bestemmer ingenting selv.

Hver dag starter med morgenmøte i lobbyen klokken 08.00, og slutter med middag klokken 16.00–16.30. Mellom de tidspunktene er alt planlagt i detalj.

Etter middag skjer det ingenting.

– Da er det veldig, veldig mye igjen av kvelden. Nede i fellesrommet ser de som regel på film. Det har jeg ingen interesse av, derfor blir det veldig mye å sitte på rommet, se på TV, lese fag og strikke. Noen ganger føles en time som et døgn, sier hun.

– Noen sier at dette gjør meg én erfaring rikere, men jeg skjønner ikke hva jeg skal bruke den erfaringen til.

Navs kontrollenhet er delt inn i tre: De som leter frem mistenkelige saker, de som utreder dem og anmelder, og de som vedtar tilbakekreving av pengene.

Omtrent 20 ansatte jobber med «registerkontroll». Disse sjekker Navs stønadsregister opp mot annen informasjon, for å plukke ut potensielle svindelsaker. Stønadsregisteret kjøres blant annet opp mot inntektsregisteret fra Skatteetaten og mot Navs eget arbeidsgiver- og arbeidstakerregister. Omtrent 60 prosent av alle sakene avdekkes ved at denne gruppen finner noe som skurrer.

De har også en tipsgruppe på tre personer, som tar imot telefontips fra publikum. Hvert år kommer det inn 3.000–4.000 tips. De blir oppringt av alt fra forsmådde ekskjærester til folk som sitter på informasjon om organisert trygdesvindel. De får også tips fra Navs lokalkontorer, og fra Skattedirektoratet og andre etater, som melder fra om de mistenker at noen har urent mel i posen.

Nær 90 ansattejobber med å utrede tipsene og avdekke om det er snakk om trygdesvindel. Disse «etterforskerne» kan hente inn opplysninger fra blant annet bank, forsikringsselskap og nåværende eller tidligere arbeidsgiver. De kan også sjekke helseopplysninger og bosted. Har de en mistanke, kan de til og med sjekke sosiale medier. Og de kan gjennomføre kontroller på arbeidsplassen.

Hvis de mener det har skjedd trygdesvindel, sendes saken til forvaltningsenheten, som består av 20 ansatte. Disse varsler svindleren, og vurderer hva som skal gjøres videre i hver enkelt sak. Selv når stønadsjukset ikke anmeldes, kan de stoppe videre utbetalinger og vedta tilbakebetaling av penger.

Slik avdekker de svindelen:

Sverre Lindahl er direktør for Nav Kontroll. Han forteller at kontrollgruppen i hovedsak jobber på fire måter når de leter etter trygdesvindlerne:

· Mange av sakene avdekkes gjennom den ordinære saksbehandlingen ved Navs lokalkontorer, ved at noen fatter mistanke ved en bruker, og sjekker nærmere. Dette gjelder omtrent 20 prosent av sakene.

· Omtrent 10 prosent av sakene avdekkes gjennom samarbeid med andre offentlige etater, som Skatteetaten, politiet, helsevesenet og tollvesenet.

· Flere saker avdekkes etter tips fra publikum. Innholdet i disse tipsene vurderes nøye, men ikke alle tipsene er like reelle. Omtrent 5 prosent av sakene de avdekker, starter med tips fra «mannen i gata».

· Størsteparten av trygdesvindelsakene, omtrent 60 prosent, avdekkes ved hjelp av registersamkjøring. Stønadsregisteret kan blant annet kjøres opp mot inntektsregisteret fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, registrene i Statens lånekasse for utdanning, Posten Norges adresseregister, valutaregisteret og Navs eget arbeidsgiver- og arbeidstakerregister. Kontrollørene legger inn visse søkekriterier for å finne mistenkelige saker for kontroll.

Så tar Navs innkrevingsavdeling over. De sender ut fakturaer, der de ber om at hele beløpet tilbakebetales umiddelbart. Blir man ikke enig med Nav om en tilbakebetalingsordning, kan de bruke tvangsmidler, som trekk i lønn eller stønad.

En 20 minutters busstur unna Bredtveit fengsel, i sentrum av hovedstaden, står åtte personer utenfor en fastfoodrestaurant. Den høyeste av dem tar grep om døren, åpner den, og går rolig bort til kassa. Bare kortet rundt halsen røper at han kommer fra politiet.

Politioverbetjent Alf Magne Fredriksen holder opp ID-kortet med én hånd, mens han strekker ut den andre til mannen bak disken.

– Det hadde vært veldig fint om vi kunne få se legitimasjon, sier han.

Så følger de andre etter, inn døren; representanter fra Nav Kontroll, Næringsetaten i Oslo kommune, Oslo kemnerkontor, Toll- og avgiftsetaten, Mattilsynet og Arbeidstilsynet.

– Det er kanskje best om du låser døra, så går dette fortere, sier betjenten.

Mannen bak disken virker først noe overrumplet, men gjør som den høyreiste politimannen sier. Kvinnen han jobber med, forholder seg også rolig, mens de nye gjestene går i gang med å saumfare stedet.

Det er Nav som har initiert aksjonen. Mistanken er at det er flere som jobber her, enn dem som står på papiret, og at disse «ekstraarbeiderne» samtidig hever stønader de ikke har rett på.

Seniorrådgiver Marit Haugen i Nav Kontroll intervjuer de to ansatte etter tur ved disken. Deretter går hun igjennom personallister og vaktplan, og dokumenterer alt med kamera.

Dette er én av omtrent 200 slike aksjoner Nav Kontroll gjennomfører i løpet av et år. De fleste av dem utføres i samarbeid med andre etater.

Etter et drøyt kvarter har de fleste kontrollørene begynt å trekke ut mot gaten. De øvrige etatene har ikke funnet noe, og politimannen har kontrollert identiteten til de to bak disken. Navs utsendte er imidlertid ikke helt overbevist.

– Jeg må se på materialet når jeg er tilbake på kontoret, men det virker som om det er for få som jobber her til at de kan dekke opp for åpningstidene, sier Haugen, som understreker at saken er på et tidlig stadium.

Hun er en av dem som jobber med å utrede de vanskeligere sakene. Navs «etterforskere» jobber i spesialiserte faggrupper, og hun leder gruppen som ser på svart arbeid.

– Det kan for eksempel være mistanke om at noen tar stønader, mens de jobber svart, eller det kan være det motsatte, at det er folk som er registrert i arbeid, men reelt sett ikke jobber der, i den hensikt å opparbeide seg stønad fra Nav. For eksempel sykepenger og foreldrepenger, sier hun.

Slik dobbeltsvindel, der svart arbeid kombineres med stønadsjuks, er svært ressurskrevende å oppdage. Nav Kontroll har likevel valgt å prioritere slike saker i større grad.

De har også en gruppe som jobber med utlandssaker, én som jobber med kontroll av leger og andre behandlere, én som jobber med falsk ID, og én som jobber med organisert trygdesvindel.

Ifølge Haugen skjer innhentingen av informasjon trinnvis.

<img src="//dp.vgc.no/drpublish/images/article/2015/05/29/23460894/1/default/18052015001_MG_3257.jpg" alt="

JAKTER SVINDLERE: Seniorrådgiver Marit Haugen i Nav kontroll.

» aria-describedby=»figcaption#dp-image2396886-23460894″/>JAKTER SVINDLERE: Seniorrådgiver Marit Haugen i Nav kontroll. Foto: Javad Parsa

– Det første vi gjør, er å sjekke i interne registre. Deretter ser vi hva som ligger åpent på andre kilder, for eksempel Brønnøysundregistrene og andre offentlige registre. Så er det å starte innhenting av informasjon, gjerne skatt og moms. Svært ofte må vi ut og sjekke tilleggsopplysninger. For eksempel kan vi hente mer detaljert informasjon fra arbeidsgiver, eller dokumentasjon fra bank.

– Noen ganger kan man finne svaret i informasjon som ligger åpent ute, da kan det ta noen dager. Andre ganger kan vi holde på i opptil et halvt år med en sak, sier seniorrådgiveren.

Gruppen hennes jobber hovedsakelig ut i fra tips fra publikum. I mange tilfeller dukker det opp flere saker når de først begynner å grave i materien.

– Det kan være at vi får tips om en person, og så ser vi at det gjelder hele virksomheten. Det kan være flere fiktive arbeidsforhold, mens de som i realiteten jobber der, går på trygd. Vi ser det er noen virksomheter som innretter seg på den måten; de bygger opp selskapet rundt trygdemisbruk.

Derfor har de trappet opp samarbeidet med de andre etatene; finner de at en del av virksomheten er råtten, viser det seg ofte at den er råtten tvers igjennom.

Brorparten av anmeldelsene dreier seg imidlertid om svindel av arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger. Dette gjaldt hele 991 av de totalt 1.285 sakene som ble anmeldt i 2014. For å få disse ytelsene må man sende inn meldekort hver fjortende dag.

– Det som typisk skjer, er at folk oppgir at de ikke har jobbet i det hele tatt, mens de i realiteten har vært i jobb, eller at de oppgir vesentlig færre timer enn de faktisk har jobbet. Når vi gjør en registersamkjøring her, virker det veldig ulogisk at du har høy inntekt, men oppgir å ha jobbet 20 timer det halvåret, sier Nav Kontroll-sjef Lindahl.

En stor andel av meldekortsvindlerne blir tatt. Men i mange tilfeller kan det gå lang tid før Nav oppdager svindelen, fordi de ikke får sammenlignet registrene før neste års ligning kommer. Mange tror dermed at de har kommet seg unna med svindelen, men får seg isteden en real overraskelse.

– Mange er i en presset økonomisk situasjon, og får for seg at dette er en «lett» måte å skaffe seg penger på. Det kan gi en kortvarig gevinst, men samtidig er det viktig å huske på at risikoen er veldig, veldig stor for å bli tatt. Og har du svindlet for mer enn én G (grunnbeløpet i folketrygden, 88 370 kroner), så er normalen ubetinget fengsel, sier han.

En av dem som har fått erfare konsekvensene av et slikt valg, er 26-åringen vi kaller Sander i denne reportasjen. Den unge mannen, som er bosatt på Østlandet, ble dømt for svindel av arbeidsavklaringspenger i 2014, og har nettopp gjennomført 60 timer samfunnsstraff.

Sander havnet i økonomiske problemer, og brukte penger fra Nav til å betale ned gammel gjeld, samtidig som han jobbet 50 prosent ved en bensinstasjon.

– Jeg er ingen skurk, jeg har en samvittighet som er ganske stor. Og jeg var hele tiden veldig, veldig redd for å bli tatt. Men jeg hadde gjeld, med renter som løp. Med pengene fra Nav ville jeg kunne bli gjeldfri ganske fort, sier Sander.

Isteden ble trygdemisbruket oppdaget, og saken ble verre. Han må tilbakebetale de 170.000 kronene han svindlet Nav for, pluss renter.

Dersom man blir dømt for forsettlig eller grovt uaktsom svindel, slik Sander ble, får man nemlig et rentetillegg på 10 prosent på toppen av pengene man skylder.

Nå har han måttet flytte hjem til moren. 26-åringen advarer andre mot å gå i hans spor.

(Saken fortsetter under bildet)

<img src="//dp.vgc.no/drpublish/images/article/2015/05/29/23460891/1/default/2396885.jpg" alt="

ANGRER: «Sander» svindlet til seg 170.000 kroner i arbeidsavklaringspenger i 2011. Han hadde begynt å jobbe 50 prosent, men opplyste ikke om dette da han sendte inn meldekort. Så ble han tatt. Nå advarer han andre mot å gjøre den samme feilen.

» aria-describedby=»figcaption#dp-image2396885-23460891″/>ANGRER: «Sander» svindlet til seg 170.000 kroner i arbeidsavklaringspenger i 2011. Han hadde begynt å jobbe 50 prosent, men opplyste ikke om dette da han sendte inn meldekort. Så ble han tatt. Nå advarer han andre mot å gjøre den samme feilen. Foto: Javad Parsa

For Sanders del startet det hele for nesten ti år siden, da faren døde. Gutten taklet ikke tapet: Han begynte å drikke og ruse seg, mistet venner han vokste opp med, vanket med feil folk.

Først da han var 21 år, greide han å bryte med miljøet. Men det skjedde ikke helt uten kostnader. Sander sank inn i en tung depresjon, og var 100 prosent sykemeldt i to år. Det første året fikk han sykepenger. Så gikk han over på arbeidsavklaringspenger, som gir 66 prosent av tidligere inntekt.

– Så skal man fortsette å betjene de samme utgiftene, med husleie og regninger. Det ble vanskelig. Samtidig gjorde jeg en del dumme valg. For eksempel kjøpte jeg en TV fra Komplett i 2009. Jeg hadde vel 500 kroner igjen å betale på den, men kastet regningen i søpla. Så ballet det på seg, med gebyrer og renter. Den regningen økte fort til 14 000 kroner. Små problemer ble veldig, veldig store, sier han.

Etter to år hjemme begynte han å jobbe igjen, først i en halv stilling på en bensinstasjon. Men med den økonomiske situasjonen han hadde havnet i, fristet det å krysse «nei» på meldekortet. Der og da greide han å rettferdiggjøre det for seg selv.

– Jeg visste hva jeg gjorde. Men det føltes som om jeg ikke stjal pengene fra en person. Hadde jeg gått bort til deg og tatt lommeboken din, så hadde det vært en annen sak enn å ta penger fra staten, sier 26-åringen.

I 2011 svindlet han til seg 170.000 kroner på denne måten.

I etterkant skammet han seg voldsomt over det han hadde gjort. Sander begynte å jobbe fulltid, og sluttet med svindelen. Og tiden gikk, uten at han hørte noe mer om det.

Så, nesten tre år etter at han hadde levert det siste meldekortet, dumpet en tjukk konvolutt ned i postkassen hans i 2014. Avsender: Nav Kontroll.

– Jeg ble først invitert på et avhør, med en etterforsker fra politiet som skulle høre min side av saken. Da la jeg bare alle kortene på bordet, fortalte alt som det var. Jeg visste hva jeg hadde gjort, at det var min egen skyld at jeg satt der.

Har man svindlet så mye penger, er normalen fengselsstraff. Men retten dømte ham heller til samfunnstjeneste.

– Dommeren sa at «han har ingen ting i fengsel å gjøre». Fordi jeg hadde lagt meg så flat, men også fordi jeg har en inntjening nå som tilsier at det å sette meg i fengsel vil gjøre mer skade enn nytte, sier han.

I dag jobber han 150 prosent: Én 100-prosentstilling i en dagligvarehandel, og én 50-prosentstilling på bensinstasjon. Han akter å gjøre opp for feilen, og legge saken bak seg.

– Jeg skal frem her i livet. Jeg har begynt å skjønne at man må snu om på ting. Jeg brukte vel ett år på å havne i dette helvetet, og kommer til å bruke omtrent fire år på å komme meg ut av det.