Dinside Ønsker du deg ny platespiller for å få bedre lyd med nye og gamle LP-plater? Utvalget er stort, og prisspennet likeså.
Som med alt annet gjelder det å finne den riktige balansen mellom behov og lommebok. Det er forskjell på en hifi-frelst med stor lommebok og en alminnelig musikkentusiast som synes at LP-plater både ser finest ut og låter bedre enn Spotify.
Under vil du finne generelle råd og tips som kan bringe deg nærmere målet: En platespiller du kan ha glede av i mange år framover.
LES OGSÅ: Full pakke for vinyl-elskere
I kø for vinyl
Det er ikke bare eldre folk med store platesamlinger fra 70- og 80-tallet som i dag kjøper nye platespillere med platetallerkener, stift og arm. Foran kassa i vinylbutikken finner du faktisk en overvekt av folk i 20- og 30-åra.
UTVALG: LP-plater selger så godt at bransjen ikke klarer å møte etterspørselen. Her fra spesialbutikken Big Dipper i Oslo.
Etterspørselen er så stor at platebransjen har problemer med å møte den.
Hvem skulle trodd det i en tid med musikkstrømming og hele 33 år etter at CD-en kom?
LES OGSÅ: Du kan sitte på en gullgruve
Har stått stille siden 70-tallet
Platespilleren er noe så sjeldent som et teknologisk produkt der utviklingen så å si har stått stille siden 1958, da de gamle 78-platene ble erstattet av LP-platene. Prinsippet er det samme i dag: Du bruker en mekanisk stift som graver seg gjennom fysiske riller, for så å gjøre om vibrasjonene til elektriske bølger som kan forsterkes og til slutt gi lyd i høyttaleren.
LASER: Det ble gjort flere desperate forsøk på å modernisere LP-mediet. I dag bruker vi imidlertid fortsatt samme teknologi som i 1958.
På 80- og 90-tallet forsøkte man seg med laser isteden for tradisjonell stift, men dette viste seg å være dødfødt.
Dermed står du som platespillerkjøper i dag overfor akkurat samme valg som platespillerkjøperen i 1970.
LES OGSÅ: Fra vinyl til CD
Bare tre deler å holde styr på
En platespiller består av tre deler:
- En tallerken som dreier platene rundt
- En pickup, enheten som gjør om mekaniske vibrasjoner til elektriske bølger, der stiften sitter
- En arm som pickupen sitter på
Pickupen har utvilsomt mest å si for lyden. Men om du ikke er fornøyd, kan du alltids bytte til en bedre senere.
Det er to typer pickuper: MM (Moving Magnet) og MC (Moving Coil). Forskjellen ligger i signalstyrke. Mens MM-pickuper lager et høyt signal, er signalet svakere fra en MC-pickup.
LES OGSÅ: Gullplater på loftet?
Du trenger ekstra forsterker
For å få korrekt lyd må du ha en spesiell platespillerforsterker som settes inn før hovedforsterkeren, som oftest kalt RIAA-trinn.
Om du kjører lyden rett inn via en vanlig linjeinngang i forsterkeren, blir det nesten ikke noe bass. Samtidig blir diskanten høy og skrikende. RIAA-trinnet kompenserer for dette, slik at lyden blir riktig.
RIIA-TRINN For å få riktig lyd trenger du en ekstra forsterker.
RIAA-trinn er ofte innebygget i de rimeligste platespillerne, slik at du kan koble dem rett på en hvilken som helst inngang i en forsterker (minus RIAA-inngangen, selvsagt). RIAA-trinn er også innebygget i mange hjemmekino- og stereoforsterkere.
I mange tilfeller må du imidlertid kjøpe en frittstående RIAA-forsterker. Slike behøver ikke å koste mer enn noen hundrelapper, men her som ellers finnes det selvsagt også dyre modeller til mange tusenlapper. Om disse gir bedre lyd, avhenger av hvor mye penger du har satset på de andre leddene i kjeden, som forsterker og høyttalere.
De fleste frittstående platespillerforsterkere støtter både MM og MC, men det er likevel viktig å sjekke at de virkelig støtter den pickuptypen du bruker. Rimelige forsterkere med innebygget RIAA støtter stort sett bare MM, som er det rimeligste og vanligste pickupalternativet.
LES OGSÅ: Slik digitaliserer du LP-platene dine
Men hva med armen og drivverket?
Hvor mye arm og drivverk (platetallerken med base og motor) har å si for lyden, er omstridt. Men god latin hos hifi-folket er at arm og pickup bør være matchet. Det betyr at en lettvektsarm helst bør brukes med en pickup som har mykt stiftoppheng, mens mer solide armer helst brukes med stivere oppheng.
Når det gjelder motor- og overføringsprinsipp sverger de fleste entusiaster til reimdrift. Såkalt direktedrift, der motorspindelen sitter under tallerkenen, har dårligere rykte. Muligens ufortjent, for dette er prinsippet DJ-er flest sverger til.
Lydinteresserte mener likevel at sjansene for at støy fra motoren forplanter seg til pickupen er større ved direktedrift enn når man bruker rem mellom motor og tallerken.
FOR RIKINGEN: Denne platespilleren fra tyske Clearaudio koster 1,2 millioner kroner. Og da kommer arm og pickup i tillegg.
Så hvilken platespiller passer for deg?
Du trenger ikke kjøpe en dyr platespiller dersom du er mer opptatt av at platene ser pene ut enn hvordan de låter. Er du en mer av en samler og musikkelsker enn en lydfriker, behøver du strengt tatt ikke satse mer enn rundt 1.500 kroner på spilleren.
Til denne prisen får du modeller som både har USB-utgang, innebygget platespillerforsterker (RIAA-trinn) og ulike former for automatikk.
Er du litt mer ambisiøs, bør du nok gå litt opp. Det finnes selvsagt rådyre platespiller til flere titusener av kroner: Den dyreste vi finner i Norge er en Avid Acutus Reference SP til 189.999 kroner. Men disse er jo til for det lille skiktet av steinrike entusiaster.
LES OGSÅ: Norske Knut lager kabler i superklassen
Kommer langt med 3.000
Du kommer imidlertid langt med 3.000-4.000 kroner. I dette området er det spesielt to merker som skiller seg ut med god kombinasjon av pris og kvalitet:
Tsjekkiske Pro-jekt og britiske Rega. Sistnevnte solgte mange platespillere i Norge allerede på 1970-tallet, mens Pro-Jekt startet optimistisk opp på 90-tallet, da CD hadde blitt helt dominerende og ingen forventet vinyl-comebacket vi nå ser.
GOD OG RIMELIG: Britiske Rega har laget platespillere siden 1973. Nå opplever de et nytt oppsving, 33 år etter LP-platens angivelige død.
Rega forhandles av en lang rekke butikker i Norge, og har modeller fra 3.000 kroner og opp til over 20 000.
Pro-jekt selges gjenom HiFi Klubben og Soundgarden-kjedene, samt i mange uavhengige butikker. Prisene starter på 2.500 kroner for den enkleste modellen og ender i likhet med Rega på godt over 20.000.
Rega-platespillerne leveres stort sett med Regas egne pickuper, mens Pro-Jekt ofte leveres med pickuper fra den danske pickupveteranen Ortofon, som har holdt det gående helt siden 1918. Begge merker har svært godt omdømme, nå som den gangen platespiller var eneste alternativ for musikkelskere.
LES OGSÅ: Slik er lyden i hifi-tempelet
Hva med brukt?
Det kan også være smart å orientere seg på bruktmarkedet. Eldre, fine platespillere dukker ikke sjelden opp både på Finn.no og på loppemarkeder til svært hyggelige priser – ofte ikke mer enn en hundrelapp eller to.
KLASSIKER: Garrard-platespilelre sto i nær sagt hvert eneste hjem i Norge på 1970-tallet.
Et merke som går igjen er Garrard. Men selv om de fleste nok var fornøyd med disse «folkespillerne» den gangen de ble solgt i bøtter og spann, hadde de dårlig rykte blant kjennere.
I løpet av 70- og 80-tallet ble det også solgt et stort antall virkelig gode platespillere her i landet. Se etter merker som Thorens, Lenco, Philips, Kenwood og Technics, samt som nevnt eldre Rega.
Selv om stiften er utslitt, går det an å bytte den. Det finnes fortsatt nye stifter til eldre pickuper å få tak i, om du leter litt på eBay.
Eller du kan bytte ut hele pickupen, om du vil ha mer dagsaktuell lyd. Også reimen gir seg etter mange års tjeneste, men slike er det enda enklere å finne enn nye stifter.
Kilde for: Data – DinSide.no