Finans og økonomi

Vi har prøvd CEL Robox, 3D-printeren fra Clas Ohlson

Dinside En printer som kan printe ut ting, i stedet for ark, høres ut som noe fra Star Trek.

Men som du sikkert har fått med deg: 3D-printere gjør nettopp dette, og de er på vei ut til massene. Likevel har 3D-printere foreløpig vært en våt, og kostbar, drøm for de fleste.

Nå hiver imidlertid de store butikkene seg inn i markedet, og du kan kjøpe 3D-printere for under 10.000 kroner på blant annet Komplett og Expert. Også Clas Ohlson er nå på ballen, og tilbyr CEL sin 3D-printer Robox fra 11.200 kroner på nett og i utvalgte butikker.

Inntil nå har vi bare sett 3D-printere på messer, og Robox-printeren er den første vi har hatt på kontoret. Med andre ord: Vi er grønne.

Og spørsmålet blir: Er 3D-printing nå så enkelt at selv nybegynnere klarer det?

LES OGSÅ: Nå kommer 3D-printerne til Norge – «Det er duket for en 3D-bonanza!»

Steg 1: Oppsett

Robox kommer i én stor pappeske, hvor du finner enda en pappeske og selve printeren. Den eneste manualen du får i fysisk format er en hurtigstart-guide som tar deg gjennom oppsettet.

Her kan du se hvordan det arter seg minutt for minutt, korta ned til ett minutt:

Det du må gjøre, og som vi gjør i videoen over, er:

  1. Ta bort beskyttelsesdingsene inne i printeren.
  2. Installér programvaren du trenger fra den medfølgende minnepinnen.
  3. Koble printeren til strøm og PC-en din med medfølgende kabler.
  4. Åpne opp den medfølgende rullen med hvit plast, stikke snora inn i et hull til printeren tar tak, og fest rullen på printeren.
  5. Ferdig. I alle fall nesten.
 (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

TAR TID: Mest fordi 3D-printing er en helt ny verden, vil du trolig bruke litt tid på å få Robox opp og gå. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

Steg 2: Kalibrering

Guiden som skal ta deg gjennom oppsettet er kort og konsis. For kort, da den ikke sier et eneste ord om det Clas Ohlson mener vi bør gjøre før vi setter i gang med printingen.

SNODIG: Kalibreringen var en snodig prosess. Her holder vi et papirark under dysene, som til slutt skulle kunne bevege seg fritt. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

SNODIG: Kalibreringen var en snodig prosess. Her holder vi et papirark under dysene, som til slutt skulle kunne bevege seg fritt. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

For det første er det rød plast inne i maskinen fra før, visstnok fra fabrikkens testing. Dette må spyles ut om du ikke ønsker funky resultater på første print.

Dessuten bør maskinen kalibreres, sier Clas Ohlson. Det gir mening, men nevnes ikke i hverken programvaren eller guiden. Prosessen tar en god stund, og er til tider forvirrende. Du skal blant annet se etter plast, dra et papirark og sammenlikne streker før alt skal være klart. Og du må selv skjønne at du ikke skal stenge lokket før kalibreringen starter; stenger du lokket, lar den seg rett og slett ikke gjennomføre.

Når alt dette er ferdig, en time-halvannen etter du åpnet eska, skal alt være klart. Spesielt vanskelig er det ikke, men man merker at man er på nytt territorium.

LES OGSÅ: 3D-printing vil revolusjonere fremtiden – kan snu opp ned på alt fra husbygging til hjertemedisin

 (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

LAST NED TING: På nettet finner du tusenvis av dingser du kan laste ned, og printe ut. Konseptet er fascinerende, og med litt leting kan du finne akkurat det du trenger. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

Steg 3: Finne noe å printe

På dette tidspunktet klør du fingra etter å printe noe mer spennende enn kalibreringsmønstre og tilfeldige ormer.

 (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

PLASTTRÅD: Dette er 3D-printerens «blekk». En spole plast koster nå 300 kroner. Hvor lenge den varer skal vi forsøke å komme tilbake til. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

  • Første utfordring er å finne noe å printe. Du har to valg: Designe noe selv, eller laste ned ting andre har designet for deg. Å lage noe selv krever at du behersker 3D-modellering, noe vi ikke skal skryte på oss. Så vi gikk for å sjekke hva andre har klart før oss.
  • Programvaren til Robox, AutoMaker, støtter .stl- og .obj-filer. Det gjør at du kan laste ned massevis av modeller fra både Robox sin integrerte MyMiniFactory.com og nettsider som Makerbot sin Thingiverse.com. Alle énsfargede, da Robox bare støtter én og én farge på plasten.
  • Når du finner noe du vil prøve, er det bare å laste ned fila og åpne den i AutoMaker. Du kan da plassere den slik du vil ha den printa, og importere flere om du vil printe mange i én smell. Også her må du forstå litt saker og ting selv, for eksempel at det er enklere å printe objekter liggende enn stående. Innlysende, kanskje, men her brant vi oss.

LES OGSÅ: Denne 3D-printeren kan printe ut et helt hus på 24 timer

 (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

OJDA: Her har vi satt over en print som skulle ta over 11 timer. Da måtte vi avbryte, for dette fikk vi ikke vite før etter printen var starta. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

Steg 4: Printe

Objektet er lastet ned, scenen er satt og neste steg er å faktisk printe objektet.

  • Akkurat som på papir, er det massevis av innstillinger du må ta stilling til før printeren starter. Disse innstillingene vil være greske for nybegynnere som oss. AutoMaker har noen ferdiglagde innstillinger, men vil du dykke dypere ned, åpner printeren for det. Den holder deg imidlertid ikke i hånda.
  •  (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

    MØYSOMMELIG PROSESS: Robox printer objektet ett og ett lag, ved å bevege hodet og plata i alle akser. Det tar tid. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

  • Når alt er klart, trykker du bare på knappen, modellen sendes over til printeren og sirkuset starter. Det er først da du får beskjed om hvor lang tid det vil ta, og her kan du fort få deg noen overraskelser: Velger du finere kvaliteter, kan det fort ta deg både seks og elleve timer. At dette ikke regnes ut på forhånd, er for oss en gåte. Vi måtte flere ganger avbryte printjobber fordi vi ikke ville bruke så lang tid som printeren fortalte oss.
  • Så er det bare å vente. Kanskje et kvarter for en enkel dings, eller en hel natt på annet. Printeren bråker en god del, så denne kan du neppe ha på kontorpulten mens du jobber eller ved senga mens du sover.

Her kan du se hvordan Robox 3D-printer en kaffekopp (som ikke ble tett med innstillingene vi valgte):

Steg 5: Spikking

Etter et visst antall minutter, oftere timer, står det et ferdig printa plastprodukt i Robox. For oss er dette et magisk øyeblikk: Noe virtuelt har tatt fysisk form. Selv om vi godt vet hvordan det fungerer, er det like fascinerende hver gang.

 (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

MANUELT: Denne kabelholderen fikk mange tråder som ikke skulle være der. Robox leveres med verktøy for å ta seg av dette. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

Like fascinerende er det ikke når du tar objektet ditt i nærmere øyesyn. Da ser du fort hvordan Robox har jobbet: Det minner om en slags «veving» med plasttråd, ala 3Doodler. Resultatet blir sjeldent nøyaktig som modellen du så på skjermen, og ser sjeldent ut som en plastdings du kjøper på butikken.

Jo lengre du er villig til å vente, jo bedre blir resultatet. Men selv med høye innstillinger blir det tidvis snodige detaljer og ujevne resultater. Og du må fram med verktøyet som Robox leveres med, og regelrett spikke bort tagger og tråder som ikke skulle vært der.

3D-printing med Robox er en langt mer manuell sløyd-aktig aktivitet enn vi hadde ventet oss.

LES OGSÅ: Test av 3Doodler – nå kan du tegne i 3D

 (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

MAGISK: Det er noe magisk over å ha fått et fysisk objekt ut fra noe du laster ned fra nettet. Men kaffekoppen ble ikke tett med innstillingene som gjorde printen på litt over en time, og vi vet ikke om det hadde vært trygt, uansett. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

Bør du kjøpe 3D-printer?

Ja, Robox er ganske enkel å sette opp, selv om guiden ikke var nok. Og ja, selve printingen er relativt enkel hvis du ikke er så kresen på hvordan resultatet blir. Men for oss er det åpenbart at Robox krever mer innsats enn vi har hatt muligheten til å legge i den – om du ikke bare skal klare det, men også bli fornøyd.

 (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

KOSTBAR MORO: Inntil videre er 3D-printere som Robox enten et nyttig verktøy for entusiaster, eller et rådyrt leketøy du kjapt går lei av. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)

Andre, mer erfarne, testere melder om dagevis av kalibrering før de har fått tilfredstillende resultater. Hvordan Robox sammenlikner seg med konkurrentene, for eksempel 3DSystems Cube3 hos Komplett og Expert for tusen kroner mindre, aner vi ikke. Men Cnet ga Robox 2,5 stjerner, og Cube3 4.

Men uavhengig av hvilken modell du velger, er 3D-printing 3D-printing. Og skal du bare printe ting andre har laget før deg, vil mange uansett klø seg i hodet og lure på hva de skal finne på etter sin 30. kaffekopp du ikke kan drikke av og 40. mobilholder som bare nesten passer.

3D-printing er først og fremst for dem som vet hva de skal bruke det til, ikke for oss som bare er nysgjerrige. For med fare for å høres 90 år gammel ut: Hvor mange plastdingser trenger du egentlig i skuffen? Hvor morsomt er det å vente i timesvis på dem? Og hva koster egentlig disse plastklumpene i butikken? Neppe 11.200 kroner, som Robox koster.

De nysgjerrige bør heller vente. Det kommer stadig flere modeller som kan stadig mer for stadig lavere priser og på stadig kortere tid. Akkurat nå krever 3D-printing altfor mye penger, og litt for mye innsats. Ikke alle trenger en 3D-printer, og ikke alle vil få glede av den etter første uka.

Dinside kommer tilbake med flere erfaringer, blant annet om hva man faktisk kan lage med en slik maskin. Har du spørsmål eller innspill, hører vi gjerne fra deg under artikkelen!

Kilde for: Data – DinSide.no