Honor 7

Dinside Huawei har gjort det skarpt i Norge de siste årene, også med «dattermerket» Honor.

I fjor kåret vi Honor 6 til ett av de beste mobilkjøpene fordi den bød på meget gode spesifikasjoner til en svært mye hyggeligere prislapp enn konkurrentene. Det siste året har vi også gitt gode skussmål til sekstommeren Ascend Mate 7 og til sommerens nykomling, P8.

Nå med fingeravtrykksleser

Blant nyhetene i forhold til Honor 6 er at Honor 7 nå har fått fingeravtrykkleser på baksiden av telefonen, som i stor grad kan minne om den vi fant i Mate 7. Vi liker plasseringen godt, der pekefingeren har et naturlig nedslagsfelt når du holder telefonen i én hånd.

SESAM, SESAM: Honor 7 har fingeravtrykksensoren plassert på baksiden, og legger du riktig finger inntil, låses telefonen opp på null komma svisj. (Foto: PÅL JOAKIM OLSEN)

Og – selv om vi var godt fornøyde også med forrige versjon, hevder Huawei at denne sensoren skal være vesentlig forbedret siden forgjengeren, både hva angår hurtighet og nøyaktighet. Vi har få innsigelser på denne, og verdt å merke seg er at den heller ikke krever et fysisk trykk for å låse opp telefonen – berøring er alt som skal til.

Merk dog at den foreløpig ikke fungerer med tjenester som LastPass. Dette kan imidlertid endres når neste versjon av Android kommer, versjon 6.0 Marshmallow, siden fingeravtrykk der blir en «offisiell» autentiseringsmekanisme.

Fingeravtrykksleseren har imidlertid et par ekstra funksjoner på Honor 7. Blant annet kan du bruke den som utløserknapp for bilder med frontkameraet, og du kan trekke fingeren ned og opp for å dra ned og opp varslingsmenyen. Sistnevnte kunne godt ha fungert litt mer stabilt i våre øyne, og vi foretrekker derfor den tradisjonelle metoden – på skjermen.

Ikke den tynneste

I racet om hvem som klarer å lage den tynneste telefonen, vinner ikke Honor 7 noen priser, men det spiller i våre øyne liten rolle. Med tykkelse på 8,5mm føles telefonen robust og god i hånda, og med aluminiumsbakside som er noe avrundet mot kanten oppleves den også som en premium-telefon utvendig.

IKKE RIPEFRI: Skjermen på Honor 7 er pen å se på, men glasset er ikke spesielt slitesterkt. Etter et par runder i lomma sammen med noen mynter var den blitt ganske ripete.

Skjermen har økt noe i størrelse og er nå 5,2 tommer, mot 5,0 på Honor 6. Oppløsningen er fremdeles 1920×1080, som gir et skarpt nok bilde i våre øyne (Sony, derimot, har lansert en mobiltelefon med 4K-skjerm).

Vi har heller ingen store innsigelser hverken på farger eller innynsvinkel.

Men en ting vi la raskt merke til er at den ikke er spesielt motstandsdyktig mot riper.

Vi ser heller ingen referanse til Gorilla Glass eller lignende i spesifikasjonene, noe som kan tyde på at dette glasset er svakere beskyttet enn på mange andre smarttelefoner.

En egen knapp

Tar vi turen rundt kantene av telefonen, finner vi de tradisjonelle volumknappene, av/på-knapp, ladeport og SIM-luke. I den er det også plass til et micro SD-kort, eller et sekundært SIM-kort om du heller vil det; det være seg for å skille mellom jobb og privat, eller om du er mye på tur til utlandet. Oppsettet av dette styrer du for øvrig i et eget menyvalg i innstillinger-menyen.

Av og på-knappen bruker vi sjelden til å slå telefonen på, takket være fingeravtrykksleseren. Her kan du dessuten kakke to ganger på skjermen for å vekke den til live når den er avslått, om du aktiverer dette i innstillingene.

EGEN SPESIALKNAPP: Den ekstra knappen kan du spesialtilpasse til å starte apper, eller utføre enkelte funksjoner, som å ta bilde eller starte lommelykt.

Interessant er det imidlertid at Honor 7 har fått en helt egen knapp på siden av telefonen, og du kan selv tilegne funksjoner til henholdsvis ett trykk, to trykk og når du holder den inne.

Du kan starte en hvilken som helst app når du utfører en av disse variantene, eller velge blant en liten håndfull innbakte funksjoner, som å starte lommelykt, eller bare knipse et bilde så raskt som mulig.

Merkelig nok kan du ikke styre hvorvidt telefonen skal være lydløs eller ei med dette, men en avansert bruker kan sikkert fikse seg et Tasker-script som gjør susen.

Eget Android-skall

På lik linje med de fleste andre produsenter, har også Huawei et eget brukergrensesnitt på toppen av Android, som de kaller EMUI.

Dette er faktisk noe vi synes fungerer svært godt på Huaweis telefoner:

Grensesnittet er rent og delikat, i tillegg til at vi får funksjonalitet som ikke er vanlig på andre telefoner. Litt uvant er det at man ikke har noen egen app-skuff, og alle app-ikoner blir derfor liggende på hjemskjermen, slik det fungerer i iOS.

Også kameraappen ser ut til å være ganske iPhone-inspirert, der de ulike modiene veksles mellom ved å sveipe til sidene.

SMART: Blir 5,2 tommer for stort, er det bare et sveip langs den nederste linjen som skal til for å forminske bildet.

For å ta et par eksempler på unike funksjoner, kan du velge hvilke apper som skal få bruke bakgrunnsdata og ikke, delt opp i WiFi og mobiltrafikk. Om du vil kan du endre rekkefølgen og utseendet på tilbake-, hjem- og programbytteknappen, eller stryke knapperaden til siden for å gjøre bildet mindre slik at du lettere rekker over til motsatt hjørne.

Telefonen har dessuten et eget varslingssenter, slik at du lett kan styre hvilke apper som skal få sende deg varsler og hvordan.

Du kan også bruke fingerknoken til alternative funksjoner:

Kakker du to ganger tar du et skjermbilde, og du kan for eksempel tegne en C på låst skjerm (med knoken) for å starte kameraet.

Merk imidlertid at du må inn med fingeravtrykk eller låsekode når du gjør dette, selv om det strengt tatt ikke burde ha vært nødendig (kameraet kan startes manuelt fra låst skjerm). Dessuten tar det litt for lang tid til at det blir spesielt effektivt.

MENYENE: Her er varslingsmenyen (med tidslinje), programmering av den ekstra knappen og styring av hvilke apper som får bruke strøm når skjermen er slukket.

Varslingsmenyen har to paneler og hvilket av dem som dukker opp først, avhenger av hvilken side av midten du trekker ned fingeren fra. På den høyre delen finner du hurtiginnstillinger til WiFi, Bluetooth, lysstyrke på skjermen og lignende.

Kamera

Også kameraet er oppgradert siden Honor 6. Oppløsningen på bildebrikken er på 20 megapiksler på Honor 7, og lysstyrken til objektivet er f/2,0 som er blant de bedre på markedet. Dessuten har kameraet fasedetekterende autofokus som i våre øyne virker svært rask og effektiv. Frontkameraet på 8 megapiksler har imidlertid bare f/2,4 og har heller ingen autofokus.

Jevnt over ser det greit ut, men bare det.

Spesielt synes vi bildene bærer preg av å være noe fattige på fargemetning og konstrast, og de vil derfor ofte fremstå som litt blasse.

Under ser du for eksempel den samme blomsten fotografert av Honor 7 (øverst) og Samsung Galaxy S6 Edge+; riktignok en telefon til det dobbelte av prisen, så sammenligningen er selvsagt ikke helt fair:

Om vi zoomer inn, ser vi også at bildet fra Honor-telefonen ikke er like detaljert:

Stadig flere telefoner kommer med automatisk HDR-funksjon. Det gjør at telefonen selv oppdager når motivet er konstrasfylt slik at kameraet tar flere bilder som sys sammen til ett, med økt dynamisk omfang. På Honor 7 er du nødt til å slå av og på denne funksjonen selv.

Men når sant skal sies merker vi ikke den helt store forskjellen om vi bruker HDR eller ei.

Det er mest i de mørke partiene bildet lysnes (se for eksempel skyggen treet kaster på gresset under), men høylysene forblir relativt urørt. Nederste bilde har HDR-funksjonen aktivert.

En ganske morsom funksjon er «Lys maling» (sic) som lar deg bruke en vilkårlig lang lukkertid, enten du vil fotografere biler i fart, rennende fosser eller lignende. Du åpner og lukker lukkeren ved å trykke på opptaksknappen og dermed kan du få til kreasjoner som denne (hentet fra testen av P8):