12 år har Statoil brukt på å utvikle ny robotteknologi som reparerer rørledninger ned til 1300 meters dyp. Utstyret kan gi nesten ett års kortere produksjonsstans ved kompliserte skader.
– Vi har fått på plass en nyvinning i verdensklasse. Dette er et gjennombrudd både for oss og de andre operatørselskapene på norsk sokkel som vi samarbeider med, sier teknologidirektør Elisabeth Birkeland Kvalheim i Statoil til Sysla.
Onsdag fikk vi se den ferdige innretningen på nært hold, i en av hallene på beredskapsbasen for Pipeline Repair System (PRS) på Killingøy like utenfor Haugesund sentrum.
- Et beredskapsbase som de store selskapene på sokkelen kan bruke når olje- og gassledninger må repareres.
- Utfører også planlagte undervannsoperasjoner, f.eks. når et rørsystem skal kobles på et annet.
- 11 selskaper deltar i poolordningen, med Statoil i førersetet.
- Samarbeidspartnerne som gjør selve operasjonene er Technip, DeepOcean og Subsea7.
– Nyvinningen består i at vi nå slipper å heise rørsystemet opp til overflaten ved reparasjoner på store havdybder. Dette gjør at nedetiden på ledningsnettet og for tilknyttet olje- og gassproduksjon, blir mye kortere, sier Jan Olav Berge, leder på PRS-basen.
Vekket av Kvitebjørn
Uten det nye utstyret vil reparasjoner på rørledninger i verste fall gi ett års produksjonsstans. Nå kan dette reduseres til et par måneder.
Da det ble oppdaget ledningsbrudd og gasslekkasje fra Kvitebjørn i 2008 måtte feltet stenge produksjonen i seks måneder, selv om reparasjonen ikke foregikk på større dyp enn 200 meter.
Hver dag mistet daværende StatoilHydro og de andre lisensinnehaverne en produksjon på 180 000 fat oljeekvivalenter. Hendelsen på Kvitebjørn er en viktig årsak til at Statoil har intensivert teknologiutviklingen på Killingøy.
Startet i 2002
Statoil la siste hånd på verket før jul. Utviklingen av det nye utstyret har pågått siden 2002, og prislappen er i underkant av 800 millioner kroner.
Kort, og litt forenklet fortalt, senkes et stort, 90 tonn tungt kammer, eller habitat, ned til rørstykket som må skiftes ut på havets bunn. Det nye rørstykket sveises på plass i begge ender inne i det tørre «verkstedet».
Dekker hele sokkelen
Hele operasjonen fjernstyres oppe fra fartøyet. Vekten på alt utstyret som opereres nede på havbunnen kan være så mye som 700 tonn.
– Vi dekker nå alle store rørledninger på norsk sokkel, til sammen 15000 kilometer. En femtedel av ledningsnettet ligger dypere enn de 180 meterne hvor det ikke er mulig med dykkerassisterte reparasjoner, forteller Elisabeth Birkeland Kvalheim.
Teknologidirektør Elisabeth Birkeland Kvalheim i Statoil betegner nyvinningen som en milepæl. (Foto: Erlend Frafjord)
Kan utvikles til 2500 meter
Statoil har tidligere gjennomført fjernstyrt sveising på 265 meters dyp på Åsgard. Selskapet koblet også til en ny bunnramme på 860 meters dyp på Ormen Lange, men denne operasjonen medførte ikke sveising.
Når Polarled er ferdig utbygd neste år blir det rørledninger helt nede på 1300 meters dyp i Norskehavet, ved startpunktet på Aasta Hansen-feltet. Ifølge Statoil er den nye teknologien dimensjonert for å takle fjernstyrt sveising også her.
– Vi har gjort tester som innebærer at utstyret kan videreutvikles helt ned til 2500 meters dyp. Selv om dette ikke er nødvendig på norsk sokkel, ser vi også for oss å kunne dekke behov andre steder i verden, sier Jan Olav Berge.
– Norsk troverdighet på spill
Investeringen på en snau milliard kroner kan, ifølge Statoil, vise seg å bli svært viktig dersom større uhell skulle inntreffe på en av de sentrale rørledningene som forsyner kontinentet med norskprodusert gass.
– Et langt opphold i leveransene her vil kunne få konsekvenser for energiforsyningen i Europa og redusere tiltroen til stabile gassleveranser fra Norge, minner Elisabeth Birkeland Kvalheim om.
Kilde for: BT.no – Økonomi